Valg av anestesi hos TAVI

bakgrunn

Pasienter med alvorlig symptomatisk aortaklaffstenose som anses å være ubrukelige eller med høy risiko for kirurgisk inngrep, drar nytte av erstatning av aortaklaff ved bruk av TAVI (Transcatheter Aortic Valve Implantation). I dag brukes TAVI også oftere og oftere hos pasienter med middels til lav kirurgisk risiko.

Siden begynnelsen av TAVI, der den nye aortaklaffen implanteres via inguinalarterien ved hjelp av et kateter, har inngrepene blitt utført under generell anestesi. Med økende erfaring og forbedrede transkateter aortaklaffesystemer blir inngrep i økende grad utført under lokalbedøvelse.

Begge anestesitypene har sine fordeler og ulemper, men i henhold til registerstudier foretrekkes lokalbedøvelse nå. Det er for tiden ingen randomiserte studier om dette emnet.

Målsetting

Målet med SOLVE-TAVI-studien (Sammenligning av andre generasjons selvutvidbare kontra ballongutvidbare ventiler og generell versus lokalbedøvelse i transkateter aortaklaffimplantasjon) var å evaluere de to bedøvelsesmulighetene (generell anestesi kontra lokalbedøvelse) i termer av sikkerhet og Sammenlign effektiviteten av TAVI med hverandre.

metodikk

Studien inkluderte pasienter ≥ 75 år som måtte gjennomgå TAVI på grunn av alvorlig symptomatisk aortastenose og hadde høy risiko for kirurgi. Kliniske besøk ble utført på 30 dager og ved 6, 12, 24 og 60 måneder etter utskrivelse fra sykehus.

Det primære endepunktet for sammenligning av anestesi ble definert som det kombinerte endepunktet for hendelser med dødelighet av alle årsaker, hjerneslag, hjerteinfarkt, infeksjoner som krever antibiotikabehandling og akutt nyresvikt i løpet av de første 30 dagene etter TAVI. Studien ble drevet for bevis på ekvivalens (ekvivalensgrense 10%, signifikansnivå 0,05).

Resultater

Pasientegenskaper:

Totalt 447 pasienter ble randomisert, hvorav 225 pasienter fikk narkose og 222 pasienter fikk lokalbedøvelse. Gjennomsnittsalderen for pasientene var 81,6 ± 5,5 år, og det var ingen forskjeller i karakteristikkene mellom de to gruppene.

Hos 13 pasienter (5,9%) var det nødvendig å bytte fra lokalbedøvelse til generell anestesi under inngrepet. Disse pasientene hadde en signifikant høyere dødelighet enn pasienter med lokalbedøvelse (31% mot 1,5%).

Kliniske resultater

Ingen signifikante forskjeller i forekomsten av det primære endepunktet ble funnet innen de første 30 dagene etter en TAVI. For eksempel hadde 27,2% med lokalbedøvelse og 26,4% av pasientene under generell anestesi en hendelse med det kombinerte primære endepunktet (forskjell: 0,8%; 90% konfidensintervall (KI): -6,2% til 7,8%; pequivalens = 0,02) .

Hvis forekomsten av de enkelte hendelsene sammenlignes, kunne det ikke påvises noen forskjell mellom de to typene anestesi (lokalbedøvelse vs. generell anestesi):

  • Dødelighet av alle årsaker: 3,2% vs. 2,3% (forskjell: 0,9%; 90% KI: -2,9% til 4,8%; pequivalens = 0,02)
  • Hjerneslag: 2,4% mot 2,8% (forskjell: -0,4%; 90% KI: -3,8% til 3,8%; pequivalens <0,001)
  • Hjerteinfarkt: 0,5% vs. 0,0% (forskjell: 0,5%; 90% KI: -3,0% til 3,9%; pequivalens <0,001)
  • Infeksjon med nødvendig antibiotikabehandling: 21,1% mot 22,0% (forskjell: -0,9%; 90% KI: -7,5% til 5,7%; pequivalens = 0,011)
  • akutt nyresvikt: 9,0% vs. 9,2% (forskjell: -0,2%; 90% KI: -5,2% til 4,8%; pequivalens = 0,0005)

Ved lokalbedøvelse måtte det imidlertid brukes færre inotrope og vasopressorstoffer (62,8%) enn med generell anestesi (97,3%) (forskjell: -34,4%; 90% KI: -41,0% til - 17,8%).

Konklusjon

Data fra den første randomiserte studien som sammenligner anestesimuligheter under TAVI hos pasienter med alvorlig symptomatisk aortastenose, viser at lokalbedøvelse er like trygg som generell anestesi. De bekrefter kunnskapen som er oppnådd så langt fra eksisterende registerstudier.

!-- GDPR -->